Noen ganger kan jeg tro fast på sjebnen og karma, og at du møter andre mennesker på spesielle tidspunkt i livet, hvor de kan tilføre meg noe verdifullt.
.
I går gikk jeg en lang tur i Gamlebyen, der jeg gikk på barneskole, og er "hjemme".
.
Jeg satt meg ned på en benk i solen, hvor det satt en eldre mann, han ønsket meg umiddelbart velkommen til "jugærbenken", nå er jeg god på små hvite løgner sa jeg, men vent et øyeblikk skal jeg se hva jeg finner på, og dermed var samtalen i gang. I løpet av femten minutter fikk jeg en lang livshistorie, som gjorde at jeg så mitt liv i et annet perspektiv. Han fortalte om arbeidsplassen han hadde hatt i Gamlebyen igjennom hele livet.
.
Den ukjente mannen tørket to tårer når han snakket om kona igjennom 47år, som hadde falt bort. Han viste meg et nydelig bilde av kona da hun var 20år.. Om barnebarn som bodde milevis unna, og gleden han hadde hver fredag og lørdag, når han kunne rusle hit og treffe gamle venner og spise frokost på kafeen.
.
Nå hadde jeg desverre ikke så god tid etter turen min, jeg tok han i hånden og takket for en hyggelig prat, litt trist for at jeg måtte gå.
.
Med denne lille historien ønsker jeg alle en god lørdag, og anbefaler dere å prate og smile til fremmede, det kan bli en positiv opplevelse, og ikke minst kan man kanskje tilføre noe hyggelig i livet til hverandre?
Så koselig:) Er ikke ofte man treffer på fremmede som ønsker å slå av en prat, man er jo liksom så opptatt med sitt eget... Er vel helst de eldre som søker kontakt, er nok mange ensomme dessverre. Han ble nok veldig glad for at du tok deg tid:)
SvarSlettHåper du har en fin helg:)
Åh, så koselig - både for deg og den gamle mannen. Jeg også føler meg veldig hjemme i Gamlebyen og rundt deromkring.
SvarSlett